Da var jeg endelig hjemme i Norge igjen. Jeg har hatt en kjempefin tur, og har opplevd utrolig mye nytt. Til tross for at jeg har vært borte i 5 uker, og mye har skjedd på den tiden, føles det ut som om at jeg forlot landet i går. Vi har hatt et langt reisedøgn, inkludert en flytur fra New York til Amsterdam der vi ble spredt fra hverandre på flyet. Ikke reis med Delta, folkens!
Vel framme på Værnes, 28 timer etter at vi forlot huset i Orlando, var vi en kjapp tur innom taxfreen, og vi måtte pakke om koffertene våre litt. Synet som møtte meg da jeg kom ut av ankomsthallen var vakkert. Sliten, syk og kvalm, fikk jeg se to smil jeg ikke hadde forventet i det hele tatt. Der stod nemlig verdens beste mamma og pappa. Jeg ble så overrasket at jeg faktisk snudde meg og gikk tilbake den veien jeg kom fra, for jeg hadde ikke i min villeste fantasi tenkt at de skulle komme. Det forklarte også saken med at Michael "ikke giddet å kjøre til Værnes" for å hente meg i dag. Mamma og Elise har pønsket ut dette hele uka, og når jeg kom hjem stod Elise klar med taco til oss fire. Verdens snilleste <3
Alle utenom Helene var hjemme da jeg kom, og jeg fikk en god klem av alle sammen. Så utrolig godt det var å komme hjem til disse fine folkene. Bjørnar hadde skiftet på senga mi slik at jeg skulle komme hjem til nytt og rent sengetøy, og det setter jeg så stor pris på, for jeg er så sliten nå at jeg tror ikke jeg hadde greidd å ha på nytt selv.
Nå ligger jeg på senga, nydusjet, og med Neil Young på øret. En fin avslutning på dagen. I morgen skal jeg endelig spille Banjo Kazooie igjen, det har jeg savnet, den lille nintendo-freaken som jeg er.
God natt, og takk for at dere har fulgt med på bloggen mens jeg har vært borte. Kanskje kommer det mer, hvem vet?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar