Da har vi altså vært i Canada i ei hel uke, og vi har fire igjen. Har ikke skrevet så mye om praksisen ennå, så tenkte jeg skulle gjøre det nå. Første dagen var spennende. Morsomt å se hvordan de gjør ting i den canadiske skolen. Jeg observerte hele dagen, og var fornøyd med det. Men, etter 4 dager med observasjon var jeg lei. Det er kjedelig å sitte og se på ustrukturerte timer og lærere som ikke er særlig interessert i om du er i klasserommet eller ikke. Jeg har brukt litt av dagene til å vandre rundt om på skolen, bare for å slå ihjel litt tid. Jeg stakk også innom gymsalen, for det er litt artigere å se på gym enn å se på kids som har matteprøve. Også har jeg jo praksisrapport i gym som skal skrives, så jeg bruker det som en unnskyldning på hvorfor jeg tar meg en tur ut. Lærerne her har ingen forventninger for oss nordmenn, og når de har introdusert oss til klassene (det er ikke alle lærere som har gjort det heller) så har de sagt at vi kom fra Norge for å lære og se hvordan skolen er i Canada, og KANSKJE skal vi undervise litt. Det eneste jeg vet om min undervisningskarriere her er at jeg KANSKJE skal ha en 35 minutters økt med temaet "Norge". Neste uke blir lang, for jeg ser for meg at jeg skal sitte på rævva stort sett hele tiden. I Norge er vi jo vant med å undervise fra dag 1 i praksis. Helt greit å ha noen dager observasjon altså for å bli litt kjent med rutiner og slik, men 4 uker observasjon? Takk for meg.
Heldigvis har vi veldig mye annet å finne på etter skoletid. Vi har jo som dere vet vært både her og der og opplevd en del allerede. Jeg og Jørgen har dratt den konklusjonen med at det føles som at vi er i hvilken som helst by hvor som helst i verden. Vi er på skolen, spiser middag hjemme, været er lik som i Trondheim, vi er mange nordmenn her så vi snakker mye norsk og vi reiser med kollektivtrafikk. Det eneste som avslører at vi faktisk ikke er hjemme i Trondheim, hvertfall for min del, er vennene mine, de annenhverdaglige telefonene fra mamma, rute 6 til Rotvoll og Blussuvoll.
Apropos. I dag våknet jeg til meldinger fra Elise og Helene om at de savnet meg så mye at de hadde begynt å se yndlingsserien min fra begynnelsen av. JEG SAVNER DERE OGSÅ!
Akkurat nå er de to på Dragvoll og ser elitekamp i volleyball, og jeg skulle ønske jeg var en del av det jeg og. Har nemlig hatt litt blandete følelser i dag, siden jeg faktisk har hatt tid til å slappe av litt. Jeg har lyst hjem til Blussuvollhallen, ha &/%$ vondt i skuldra, få blåmerker på knærne, være en del av "Team Forvirra", øve på å slå pater for moro skyld sammen med Mona, legge pater til Bjørnar og Eirik, legge shoot til Trond, rulle rundt med Hilde, rope "flytt på beina" til Sindre, spille basketvolley med Jorann, mimre med Lars, Synnøve og Øystein, og ikke minst ha de dype, tankefulle og av og til helt tilfeldige samtalene med Elise på vei hjem fra trening. Misforstå meg rett, jeg har det kjempefint i Canada :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar